Doktorgrad

Fra StudiebyEnwiki

Doktorgrad er den høyeste akademiske graden man kan oppnå. Mange av de som tar doktorgrad er ansatt ved utdanningsinstitusjonene som stipendiater, men det er ikke en nødvendig sammenheng.

Det finnes en rekke typer doktorgrader. Etter 2008 tildeler norske universiteter to doktorgrader: Ph. d. (philosophiae doctor, «filosofisk doktor») gis den som deltar i organisert doktorgradsprogram med kurs, mens den tradisjonelle graden dr. philos. (doctor philosophiae, «filosofisk doktor») gis den som kvalifiserer seg for doktorgrad på den tradisjonelle måten, dvs. på egenhånd (i praksis til mer etablerte akademikere). Dr. philos. regnes av noen som en høyere og «finere» grad enn ph.d. Andre tradisjonelle norske doktorgrader, som dr. theol., dr. jur. og dr. med., utdeles ikke lenger etter 2008. Philosophiae uttales filosofiaj på klassisk latin. Den filosofiske doktorgraden som utdeles i dag utviklet seg i Tyskland (særlig Humboldt-universitet) på begynnelsen av 1800-tallet.

I dag regnes et doktorgradsarbeid stort sett som vitenskapelig arbeid tilsvarende fire fagfellevurderte artikler publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og som utgjør et sammenhengende hele. Artikkelbaserte doktorgrader består av fire vitenskapelige artikler (med en typisk lengde på 15-20 sider hver) og et såkalt sammendrag som gjerne er på 50-100 sider og redegjør for helheten i arbeidet. I noen fag (f.eks. medisin) er nesten alle doktorgrader artikkelbaserte, mens i andre fag er monografier fortsatt vanlige. Artikkelbaserte doktorgrader har i stor grad overtatt for monografier i stadig flere fag. De fleste bruker minst 4-5 årsverk på en doktorgrad.

For å kunne avlegge doktorgrad må man normalt ha mastergrad eller tilsvarende utdannelse. For å bli ansatt som stipendiat, dvs. få finansiert doktorgradsarbeidet sitt ved et universitet eller høyskole, stilles det noen steder krav om minst B i gjennomsnittskarakter for de siste to årene av studiet.