Opptak
Fra StudiebyEnwiki
Opptak til høyere utdanning foregår på ulike måter for forskjellige studier.
Innhold |
[rediger] Opptak til bachelorutdanning og lavere grads studier
Opptak til bachelorutdanning og andre lavere grads studier, som for eksempel 5-årig integrerte mastergrader, foregår gjennom Samordna opptak, som koordinerer opptak for de fleste offentlig godkjente høyere utdanningsinstiusjoner i Norge.
Den ordinære søknadsfristen er 15. april hvert år.
[rediger] Generell studiekompetanse
Opptak til et bachelorstudium krever normalt generell studiekompetanse. Det finnes ulike veier til generell studiekompetanse (GSK), men den vanligste er gjennom bestått videregående opplæring. Hovedregelen er at for å få generell studiekompetanse, må du tilfredstille minst ett av følgende punkter:
- Fullført og bestått 3-årig videregående skole
- Fagopplæring med fagbrev / svennebrev
- Fylt 23 år i opptaksåret, med minst 5 år yrkespraksis/utdanning (Praksis må utgjøre minst et halvt år av 5-årskravet).
I tillegg må følgende fagkrav (felles allmenne fag) være bestått:
- norsk hovedmål, sidemål og muntlig (14 uketimer)
- engelsk (5 uketimer)
- samfunnsfag (samfunnslære 2 uketimer og nyere historie 4 uketimer)
- matematikk (5 uketimer)
- naturfag (5 uketimer)
[rediger] Spesielle opptakskrav
Noen studier krever annen kompetanse enn generell studiekompetanse.
[rediger] Primærkvote
Primærvitnemålskvoten er til for å gjøre det mulig å komme inn rett fra videregående også på vanskelige fag. Kvoten er for kvalifiserte søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret og har et vitnemål der alle fagene er tatt for første gang (uten forbedringer)har fullført og bestått innenfor den normerte opplæringstiden på 3 år (for noen utdanningsløp 4 år)
Det kan gjøres følgende unntak fra kravet om normert opplæringstid:
- inntil ett år med internasjonal utveksling, folkehøgskole, verneplikt eller omsorgsarbeid
- inntil ett år ved omvalg av grunnkurs eller VKI
- inntil to års sykdomsavbrudd
I primærvitnemålskvoten teller bare skolepoengene (karakterpoeng + fordypnings- og realfagspoeng + evt. bonus-, kjønns- og opptaksprøvepoeng). I tillegg til fagene på primærvitnemålet kan man også få regnet med nye fag som skal dekke spesielle opptakskrav eller som utløser nye fordypnings- og/eller realfagspoeng. Disse fagene skal ikke føres på primærvitnemålet, men dokumenteres på kompetansebevis. Karakterene i disse fagene blir regnet inn i gjennomsnittskarakteren.
Søkere med primærvitnemål konkurrerer i primærvitnemålskvoten t.o.m. året de fyller 21 år, men konkurrerer samtidig også i ordinært opptak, hvor de kan få medregnet karakterforbedringer, alderspoeng og evt. tilleggspoeng for høyere utdanning eller folkehøgskole eller militær-/siviltjeneste.
Primærvitnemålskvoten er på 40 %, med unntak av medisin der kvoten er 50 %.[1]
F.o.m. opptak til studieåret 2009–2010 endrer primærvitnemålskvoten navn til Førstegangsvitnemålskvoten. Da vil det gjelde nye regler. Disse finner du på | Samordna opptaks nettsider
[rediger] Sekundærkvote
Dette er ikke egentlig en kvote, men de studieplassene som "er igjen" etter primærvitenmålskvoten. Her konkurrerer man med alle de poengene man har.
[rediger] Opptak til masterutdanning
Opptak til masterutdanning foretas av den enkelte institusjon.
[rediger] Studier med spesielle opptakskrav
Noen studier har spesielle opptakskrav, dvs. at det ikke er nok med generell studiekompetanse.
